Det går mot lysere tider, men mørket senker seg over Stoke City FC

Skrevet av Svein Moen .

Det ser ut til å bli en utmattende kamp for å overleve Premier League.

Det handler om mer enn manager Mark Hughes. Det er drama i klulissene. Om Stoke Citys identitet og profil. Mange har investert mye i prosjektet «Nye Stoke», som nå havarerer.

Mark Hughes skulle løfte Stoke City videre, med mer artisteri og angrepsfotball etter 10 år med Tony Pulis, som gjorde en fantastisk jobb for klubben. Men alt har sin tid, og tanken var at profilen Mark Hughes skulle skape «Nye Stoke». Joda, tre niendeplasser lar seg høre, men kritikerne påpeker at pengebruk, investeringer og satsing overhodet ikke står i stil med resultatene. 13. plass og nedtur i hele fjor, ute av alle cuper – og nå i år: 12 tap på de første 22 kampene, og 47 baklengs, nær en slags rekord i PL.

Intet prosjekt
Mark Hughes flørtet med «Stokalona», men det blir ikke Barca-takter i North Staffordshire ved å hente et par-tre spanjoler fra hylle to og tre. Hughes forlot da egentlig også sitt prosjekt ganske tidlig, i hvert fall etter år to. Han kastet da inn arbeidsomme spillere fra Pulis sin tid, og da gikk det ofte bedre. Men problemet er at det da ikke kom et nytt helhetlig prosjekt, det blir leting fra uke til uke…

Stoke City har ingen klar identitet og profil – og det er det som nå vises for alvor. Dermed blir spillerkjøp og signeringer også svært kostbare – og ofte feilslått. Hva hentes de til, egentlig?

Joda, flere gode signeringer også: Allen, for eksempel. Men også mange helt elendige. Som Imbula, Berahino, og trolig Wimmer. Men først og fremst er det et lag i villrede vi ser, og som ikke utfyller hverandre nok, og da kommer baklengs og motgang.   

De fleste lagene i bunnstriden har allerede skiftet managere denne sesongen – og de har fått effekt. Stoke City har stått bak sin manager – mye lengre enn mange andre. Hvorfor?

Krisen går noe dypere
Her er noen punkter som kan kaste lys over akkurat dette:
Skifte av manager midt i sesongen reduserer utvalget betraktelig. De som er ledige er enten i pause – eller har fått sparken andre steder.

Peter Coates og familien ønsker primært ikke styr og bråk – de ønsket nok helst å fullføre denne sesongen, og ta en rolig vurdering før neste sesong. Det er mye bra med dette, familien er lokal, men det kan også være en ulempe når det må tas ubehagelige avgjørelser.

Mange i Stoke-hierarkiet, inkludert CEO Tony Scholes, la mye i potten ved ansettelsen av Mark Hughes. Også i fortsettelsen, og frem til nå. Å avslutte i rolige former etter fem sesonger er noe helt annet enn å gi mannen sparken etter 4,5 sesonger. Det sitter nok langt inne å innse at man ikke lyktes med dette prestisjeprosjektet, om man ikke skal sparke ham på toppen av det hele.

Det stilles også spørsmål om spillerlogistikken, ledet av teknisk direktør Mark Cartwright under hele MHs tid. Dette kommer nå også opp, det er altså flere sentrale funksjoner og personer involvert her, og som påvirkes av managerspørsmålet. Mye tyder på at det er en viss uenighet internt – og/eller at flere kan blir trukket med ned, hvis MH får direkte sparken.

Nåværende spillertropp koster mye, og er satt sammen av MH og hans stab, pluss teknisk direktør – og ledelsen i klubben. Et par spillere ut og inn i januar – men en ny manager må da leve med en tropp som ikke fungerer særlig godt – og det kan enten bli svært kostbart, eller vanskelig. 

Og så handler det også om veien videre for Stoke City. Det er åpenbart at klubben må meisle ut en ny vei, men hva er bærebjelkene i dette? Har klubben tid og mulighet til å definere dette, eller må man «kjøpe» ideene til en ny manager – og leve med disse i noen år? Det kan jo bli suksess, men det trenger ikke å bli det. Det er selvsagt mulig å ansette en caretaker ut sesongen, men det styrker ikke akkurat utvalget. Trolig vil en ny manager ha en 2,5 års kontrakt, minst.

Nedrykk truer
Stoke Citys sesong så langt er en reise i retning nedrykk. Mark Hughes ser ut til å ha mistet evnen til å skaffe resultater, og til å ta de riktige grepene. Klubben spiller et system som de ikke har spillere til, og som derfor ikke fungerer. Kanskje en sprek tanke, og verdt å prøve. Men det er direkte håpløst å fortsette med dette. Stoke mister ballen på vei frem, målene renner inn bakover, det må da gå an å tette dette! Starte med det. Og det virker for tilfeldig på topp også. Selv om Crouch fortsatt lager trøbbel, og Choupo-Moting uten tvil er en god spiller.

Og det er noen elefanter i rommet også: Er Shawcross god nok med tanke på fremtiden? Hvor god har egentlig Shaqiri vært for Stoke? Er det tøff nok ledelse?

Hvor langt er eierne og ledelsen villig til å gå når det gjelder å se kritisk på noen tidligere valg – og egen organisasjon?

Enorm risiko
Klubben må ta grep nå – uansett mange vurderinger og interne hensyn. Nedrykk er katastrofe, det er ikke gitt at veien tilbake blir enkel. På kort sikt er dette hevet over alt annet. Det er fortsatt tid – men kampene går sin gang. Hjemmetapet mot Newcastle var direkte ødeleggende. Dersom klubben velger å stå bak Hughes ut sesongen, så er det den største risikoen klubben har tatt siden opprykket. 10 sesonger i PL kan bli fasiten. Men ok – da må også klubbens ledelse ta ansvaret for den beslutningen, det er det ingen tvil om. Supporterne vil være nådeløse dersom det blir slik – og det ender med nedrykk.

Minst 20 poeng til
16 kamper igjen: Stoke må nok vinne 5 – 6 kamper til, pluss 4 – 5 uavgjort. Det betyr resultater i 2 av 3 kamper i resten av sesongen, medregnet kampene mot topp 6. Alle lagene i bunnstriden plukker poeng, Stoke må runde 40 for å være sikker.

Det er bra at Stoke City ikke får panikk og ikke har uberegnelige eiere og ledere. Men ro må ikke gå over i handlingslammelse. Det er en tid for alt, og tiden renner ut nå.   

Vurdert av Runar Kvernen og Svein Moen

Skriv ny kommentar

Plain text

  • No HTML tags allowed.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
Bekreft at du ikke er en automatisk spambot ved å svare på spørsmålet.