Jordskjelvet som ryster fotballen

Skrevet av Runar Kvernen .

UEFA vil utestenge Manchester City fra Champions League og Europa de to neste sesongene. I tillegg en bot på ca NOK 300 mill. Financial Fair Plays største test, et gedigent jordskjelv.

Etter at dokumetene ble kjent via Football Leaks har denne saken rykket stadig nærmere. Sammen med franske PSG er Manchester City den europeiske klubben som har hatt den mest astronomiske pengebruken noensinne. Over år har underskuddene blir betalt med oljeinntekter i milliardklassen, av eierne henholdsvis i Qatar, og emiratet Abu Dhabi. Perioden som granskes er 2012 – 2016.

Problemet er at City over år har sprengt alle mulige tak for tillatt underskudd, slik regelverket Financial Fair Play (FFP) setter rammer for. City er da også bøtelagt med ca NOK 550 mill for noen år siden. På papiret ser det bra ut, fordi Sjeik Mansours finanser har betalt underskuddene, visstnok opp til NOK 700 millioner i året. Men på veien fra overtagelsen i 2008 har også inntekter blitt blåst opp hinsides alle normale verdier, og i realiteten er det selskaper kontrollert av eierne som i tillegg har gitt de rause sponsoravtalene. Altså er underskuddene egentlig enda større.

Internasjonale revisjonsselskaper som PricewaterhouseCoopers har i mange tilfeller konkludert med at de reelle verdiene på noen av disse avtalene er på 20 prosent av det som ble betalt.  En sponsoravtale på ca NOK 450 millioner er et eksempel i City. Et annet eksempel er at flyselskapet Etihad skal ha betalt NOK 760 millioner i sponsoravtale i 2015, i følge klubben selv. Men UEFA mener den reelle summen var 90 mill fra Etihad, og 670 fra Abu Dhabi Group. Som eies av Sjeik Mansour (bildet over). Han har vært på en kamp på Etihad Stadium siden oppkjøpet.   

Til overmål viser dokumentasjon at klubbens ledelse har vært klar over forholdene, og har gjort alt de kan for å pynte på realitetene og forhandle frem løsninger på bakrommet. Visstnok hjulpet frem av UEFAs tidligere generealsekretær, og nå FIFA-sjef, Infantino. Likevel har et uavhengig organ i UEFA tatt affære.

FFP er et forsøk på å tøyle den uhemmede pengebruken, slik at det kan bevares en viss rettferdig konkurranse mellom større og mindre klubber. Det er rett og slett et tak på underskudd målt mot reelle inntekter. For Premier League, som har en videre ramme enn opprinnelig i FFP, skal det være snakk om ca NOK 1,2  milliarder over tre år, mens det for Championship er NOK ca 450 mill. Investeringer til baner og anlegg holdes utenfor. Det burde være mulig å drive klubber med slike rammer, på toppen av skyhøye reelle inntekter. Og kanskje er det på tide å jekke ned overgangssummer og spillerlønninger noen hakk. Ingen vil lide for det, tvert imot.

I Tyskland har supporterne som hovedordning rett til å eie 50 + 1 prosent av klubbene. Dette kjøler ned overforbuk og overivirige investorer, og gjør at pengebruken ikke spinner vilt av gårde. Men også her forsøkes det å omgå reglene, Red Bull har på et vis lykkes med klubben RB Leipzig.

Så er ordningen også innført fordi det er skyhøy risiko for kollaps, med slike summer, hvis eierne for eksempel trekker seg ut. Hvem kan overta et slikt kostnadsnivå, og slike underskudd. Og hvilke ringvirkninger vil et eventuelt sammenbrudd i klubber av denne størrelsen medføre for spillere, fans, lokalsamfunn og øvrige klubber. 

Kritikerne av FFP mener at det alt i alt er positivt med store summer inn i fotballen, det gir også ringvirkninger på plussiden. Og at fotballen også er et marked, hvor investeringer ikke uten videre kan begrenses. Dessuten at UEFA blir for eneveldig, og at kriterier og smutthull gjør at reaksjoner ikke alltid blir rettferdige.

Det kan være, men spørsmålet er om det tross alt skal finnes et øvre tak for pengebruk, til beste for fotballen, supporterne og det hele. UEFAs regelverk er tiltrådt av ligaene, og er godt kjent.

En del av fansen i den lyseblå delen av Manchester føler seg nok forfulgt, og utsatt for misunnelse. Endelig kunne City ta opp kampen mot Manchester United. Denne skribent har selv for en tid siden vært på omvisning på vakre Ethiad, og merket den stoltheten som er i klubben nå.

På den annen side, City Football Group, som styres av Sjeik Mansour, har nå kjøpt opp åtte klubber over hele verden, i samarbeid med kinesisk og amerikansk kapital. Her er det snakk om å bygge et imperium, med Disney konsernet som forbilde (!). Og i dette skal City være juvelen.

Steinrike investorer og selskaper er tilstede i fotballen, som aldri før. Men i dette tilfellet er det faktisk en stat som er inne på eiersiden, sammenbindingene med kongedømme, regjering, myndigheter og finans er mer enn opplagt. Sjeik Mansour er også visestatsminister.  

Og det er altså et regime i Emiratene, som i Qatar, som tar noe lett på demokrati og menneskerettigheter, og får ramsalt kritikk av Amnesty. 

Manchester City sier at de ikke er overrasket, men skuffet. Nå kan saken ankes til Idrettens voldgiftsrett (CAS), og det gjøres jo, med et kobbel internasjonale advokater og mektige nettverk. Men hvis dette blir stående, hva skjer med eierne, Pep Guardiola, spillerne og City da? Og så er spørsmålet om Premier League også må foreta seg noe i England. Nulle seriemesterskapet fra 2014? Poengtrekk, sette klubben på nedrykk, eller ytterligere bøter. Spekulasjonene er i gang. Du verden…

FFP banker altså nå på døra helt til topps. Dette kan forandre hele fotballen og klubbøkonomien, mer enn mange aner. Vi får avvente, men at regelverket brukes stadig hardere er det ingen tvil om. Det har også fått konsekvenser i Championship, som er Stokes hverdag nå.

Det kan være mer enn lurt å ha orden på pengebruken og saldoen fremover. Og kanskje verdsette lokalt eierskap enda høyere.

Vurdert av Runar Kvernen

Foto: Reuters, Runar Kvernen