Kampen for tilværelsen

Skrevet av Runar Kvernen .

Stoke City synker stadig dypere ned i problemer. Tapet 0-2 hjemme mot ligaleder West Bromwich viser hvor langt klubben er unna å skaffe seg resultater og poeng. På toppen av tidligere elendighet.

I Championship er det mange tøffe oppgjør og jevne kamper. Tiden med langpasninger opp mot en sterk, men noe falmet og tannløs spiss, er historie. Intensiteten er der, den kompenserer for manglende stjernegalleri. Men du verden for et toppnivå og tempo det er i denne ligaen, også når det gjelder pass and move.

Når Stoke City ikke makter å ta fighten, holde formasjon og taper avgjørende dueller i egen boks, må det gå galt. Det har det ofte gjort denne sesongen, og det skjedde nok en gang. Stopper Lindsay holder ikke nivået, og glapp igjen på første baklengs etter 8 (!) minutter. Det så ut som en klassisk miss på guttenivå, andre sesong 11er fotball. Calvin-Vickers hadde en katastrofe kamp, var involvert i første baklengs han også, og endte opp med å meie ned en spiller og lage straffe. Rødt kort, egentlig.

Det var veldig få som kan få bestått som karakter. Det er urytmisk og hjelpesløst fremover, selv om faktisk midtbanen i noen perioder greide å få til en del, og legge et visst press. Men hvem skal score målene for Stoke? Helt håpløst er det ikke, noen spillere kan heve seg, med riktige instruksjoner og minimum rytme.  

Likevel: Knapt noen spillere på Stoke fra gårsdagens match, hadde fått plass i West Bromwich sin lagoppstilling. Heller ikke på benken. To mulige unntak: Badou - og en skadefri Etebo.

Det var nesten fælt å være vitne til Rory Delaps håpløse oppgave denne kvelden. Han hadde kanskje to korte samlinger med spillerne – og traff heller ikke helt med uttak og taktikken. Stakkars mann.    

Problemene tårner seg opp for Stoke City. På kort sikt nå handler det om en redningsaksjon, det må inn en særdeles sterk og tydelig manager, som rydder opp og får orden på mye på kort tid. Vi skal også huske at spillerne sliter med selvtillit og tro på egne muligheter, det var overtydelig også i går. Det haster, selv om to tredjedeler av sesongen gjenstår. Etter neste match mot Barnsley er det ny kamppause, og den blir helt avgjørende. Da raser det på med matcher inn mot det tette juleprogrammet. Stoke må i gang.  

Det neste er å rydde opp i spillerstallen. Der altfor mange i troppen, og Nathan Jones sine 10 signeringer i sommer avsløres mer og mer som middels, og lite for pengene. Spillerstallen er totalt ubalansert. Selv om det var mange free agents, lønn skal de ha. Og sammen med tidligere synder og dyre kontrakter for mange spillere, så er dette i ferd med å gå galt. Som tidligere nevnt er Stoke nå på veitil å stange i taket for Finacial Fair Play.  

Det er altså ikke småtterier vi snakker om. Trolig ligger den beste løsningen nå i få tak i en manager ut sesongen. Hva som skjer med Rory og gjenværende trenere vites ikke, men det kunne vært lurt å beholde den trioen som hadde den utakknemlige jobben mot WBA.

Stoke City klønet det til i kontakten med Prestons Alex Neil, det var ingen god start. Det finnes jo kapable managere der ute, men Stoke er neppe det mest attraktive stedet å satse friskt nå. Selv om klubbens potensial nok er større enn mange andre i divisjonen, og det kan jo egentlig ikke gå en annen vei enn oppover. Men uansett: Managere vurder risiko.

Chris Hougthon ville vært et godt valg – også i et litt lengre perspektiv. Og i kulissene svever navnet Tony Pulis, redningsmannen, i hvert fall short term. Det handler nå mindre om hva man ønsker, men mer om hva som er mulig.

For å redde klubben fra kollaps.

Vurdert av Runar Kvernen