Vi setter over til neste sesong

Skrevet av Runar Kvernen .

2-2 i siste kamp, da ble det rekord med 22 uavgjort (!). En aldeles merkelig og til tider frustrerende sesong, men noe godt ser absolutt til å komme ut av dette: Stoke City setter en ny kurs.

Kampen mot opprykksklare Sheffield United var en bra prestasjon, med mye energi. Sam Vokes dundret Stoke i ledelsen (bildet), og Shawcross scoret ledermålet. De siste par oppgjørene peker fremover. Men nå er sesongen over – og hva nå?

Det er skrevet og sagt mye om situasjonen i klubben, og mer vil det bli. Men sånn umiddelbart ved sesongslutt er det åpenbart at Stoke City FC over flere sesonger har pådratt seg trøbbel, som stikker dypere enn de fleste innså. Så dypt, at ambisjonen om direkte opprykk viste seg umulig.

Disiplin og attitude som ble utviklet under Pulis, ble gradvis svekket under Mark Hughes. Flere historier har lekket ut, om håpløs oppførsel og mangel på karakter på treningsfeltet, og i garderoben. Det fikk utfolde seg, egoismen blomstret – og en stadig fjernere manager lot det skje. Til slutt var fundamentet borte. Kombinert med enorme bomkjøp av spillere, som både har kostet klubben dyrt, fått supporterne til å fortvile – og som i sum har bidratt med null og niks. Med unntak av negativitet.

Toppledelsen i klubben nølte for lenge, og redningsaksjonen under Paul Lambert ble mye hopp ogs prett, men lite uttelling. Ansettelsen av Gary Rowett var frisk, men han bommet. På spillerkjøp,  og ufattelig tamme prestasjoner i kamp. Mye på tvers og baklengs, uten fremdrift, og når da resultatene uteblir er det kort vei utfor bakke. Rowett innså nok utfordringene. Men til slutt ble det i tillegg åpen konflikt med store deler av supporterbasen – og exit.  

Gradvis erkjennelse

Nathan Jones next – men også han måtte innse at dette prosjektet trenger en gedigen ryddesjau og en helt ny start. Stoke har tapt lite denne sesongen, faktisk kun hårfint flere enn noen topplag, men har vunnet tilsvarende få. Et uendelig rekke med uavgjort strekker ikke til.

Gradvis har erkjennelsen vokst i hele klubbsystemet. Spillertroppen henger ikke sammen. Den er plukket av ulike managere med ulik tilnærming, og vurdering. Noen spillere holder åpenbart ikke mål, mens andre nok kan slå til, gitt riktige forutsetninger i laget. Noen spillere er dessuten på hell.

Nathan Jones må få tid, og det får han. Det må teneks langsiktig. Klubben tåler ikke flere rundkast med managerskifter nå. Han har fått grønt lys til «Operasjon turnaround». Det blir store endringer i spillerstallen, og han er i gang. Han skal nå sette sammen et lag med ferdigheter og profiler som skal gå inn i hans offensive stil. Og da må mange ut – og inn. Trolig vil han trenge både to og tre overgangsvinduer for å være i mål. Det er ikke nok med nye spillere, de må passe inn. Noen av dagens etablerte spillere kan utmerket godt bli med på dette. Og så er det positivt med mange yngre talenter som alt har markert seg, det virker som om Jones har dette i tankene med sikte på fremtidig lagbygging. Da må disse få muligheter, selv om det ikke klaffer hele tiden.

Økonomi til besvær

Og så må Stoke løse situasjonen med spillere som Imbula, Wimmer, Badou og Berahino. Disse tynger lønnsbudsjettene, selv om de er på lån eller ute i kulden. De sitter i kontraktene sine, og spørsmålet er om det å ta tapet er løsningen, på en eller annen måte. Slike spillere innskrenker handlefriheten, opp mot Financial Fair Play. Derfor kan det være at salg, for eksempel av Butland, må til. Lønnskostnadene må ned – og inntektene må opp.  

Stoke har solid økonomi, også i 2019/2020. År to av fallskjerm fra Premier League, litt mindre enn første år, men ca 45 prosent av TV-inntektene, anslått til ca NOK 450 millioner. Og familien Coates står last og brast – det er bare at klubben ikke kan strekke pengebruken for langt, Birmingham ble trukket ni poeng denne sesongen, for «over spending» i tidligere sesonger. Det er rett og slett et tak på minus i driften.

Sesong tre etter nedrykket gir 25 prosent av TV-innktekene, det er et betydelig fall. Mye må gjøres fra nå av – og gjennom sesongen som starter første helga i august.

Realisme først

Problemene er på bordet – Nathan Jones har fått oppdraget, har klubbens tillit - og viser en energi og vilje som har vært savnet i Stoke. Han uttalte nå at tiden i klubben har vært særdeles krevende, nesten utmattende, men han er ingen slagen mann. Tvert i mot: Jones setter av litt tid (!) til å gifte seg i juni… Han stiller krav, har en klar spillefilosofi, er supporternes mann og har fått mye støtte. Det blir en gedigen ryddejobb, og han må treffe sånn noenlunde på første forsøk.  

Kommende sesong må Stoke være med i opprykkskampen. Om ikke alt stemmer må laget fighte, vinne kamper, flere på rad - begeistre og hevde seg opp mot Topp 6. Da har klubben og supporterne noe å tro på – en reise å bli med på. Direkte opprykk er knallhardt. Play off også, men tenk for en fremgang det ville vært. Det er ingen liten oppgave.

Opprykk er målet. Men nå må Stoke City først og fremst legge grunnlaget for at det skal være realisme i den målsettingen. Det var det ikke i den sesongen som nettopp er ferdig.

Neste sesong er i gang. Vi setter over til den.

Vurdert av Runar Kvernen

Skriv ny kommentar

Plain text

  • No HTML tags allowed.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
Bekreft at du ikke er en automatisk spambot ved å svare på spørsmålet.